Søndagstur med lekre biler, drifting og gummi-odør!
Søndagen var egentlig planlagt i vårrånnas ånd. Med maling av gjerde og vindusvask, med nyinnkjøpt Kärcher teleskopstang. Som visstnok skal være skikkelig rå. Disse planene ble plutselig kastet på sjøen da vi var heldige å fikk noen gratisbilletter til Gatebil. Undertegnede kan ikke påberope seg å ha vært på dette tidligere, så da måtte det jo prøves.
Turen gikk, som kanskje noen av dere skjønner, til Rudskogen. Med relativt ny vei, så gikk turen radig med en times-kvart kjøretur fra Oslo.
Vel fremme var det ikke tvil om at dette er et stort arrangement for bilinteresserte, av denne type sjanger. Det var godt besøkt, selv på en søndag, På grunn av et stort oppmøte ble vi ble henvist til parkeringen lengst vekk. Dette medførte av starten på dagen gikk med til en hyggelig trimtur. Ikke bare på asfalt og grus, men også gjennom skog og kratt, da det gikk en skogssti frem til selve banen. Undertegnede gikk fremst, noe som kanskje ikke var det lureste med tanke på at det er lenge siden jeg har hatt noen spesielt lange turer i skogen. Til tross for det faktum at jeg er vokst opp på Hardangervidda. Etter meg gikk en lang stim med folk, fullstendig uvitende om at jeg hverken kunne veien eller retningen. Heldigvis var penvesken fylt opp med drikke og rundstykker, så om vi hadde blitt i skævven over natten skulle vi alltids overlevd på noen tørre havrerundstykker med lett-salami.
Etter å ha gått et langt stykke mellom grantrær og blivende blåbærlyng så, tro det eller ei, men stien bragte oss til ´Rome´. Uten et eneste flått-bitt. Dermed kan vi anse skogsturen som en suksess. I ettertid så ser jeg jo det at vi bare kunne fulgt gummilukta fra bilene som drev å drifta på banen, men slik er det noen ganger, veien blir til mens vi går.
Vel fremme var det utvilsomt mye mennesker. Med bilentusiaster og sjåfører i gode motorsmataler blandt godt brukte -og mindre godt brukte muskelbiler. Driftingrøyka lå fortsatt over plassen som et tykt Ikea-teppe, men sikten var god, og vi fikk med oss severdigheten fra alle bodene som hadde stilt seg opp foran banen, og selve racene.
Som en distributør av MC og bilutstyr i øvre sjiktet var det selvsagt noen biler som vi gav litt ekstra oppmerksomhet. Første stoppet ble hos en Nissan GTR. Med eksospotter, som Jan Erik Larssen uttalte det en gang i tiden; Har plass til en loff! Dette var en nyere modell, fra 2009 + + og det er ikke å stikke under en stol at dette er en lekker bil. Cockpiten drar noen likheter med Playstation 4, enkelt oppsett, men pace´n skal du ikke spøke med. Dette er en råtass på fire hjul.
Et passende antall høyttalere
Videre gikk turen gjennom et utallige boder med bilrekvisita av diverse kaliber. Alt i fra felger, høyttalere til vaskeutstyr. Spesielt en Hummer hadde klart å feste inn x antall hytallere med tilhørende basskasser. Litt høy lyd for meg som har passert førr, og jeg regner med de ikke skulle putte unga i bilen med seg på tur, men bortsett fra det er det sikkert gøy for de interesserte.
TRE FLOTTE EKSEMPLARER
Noe som imidlertid fikk oss til å stoppe litt ekstra opp var standen til Bertel O´Steen. Her hadde de bragt med seg tre praktfulle eksemplarer av noen Mercedeser.
En SL McLaren, SLS AMG Black Series og AMG GT Black Series.
BANEKJØRING
De fleste er nok på Rudskogen for å få med seg kjøring på banen, og selvfølgelig fikk vi vår dose av dette også. Driftingen hadde tatt en liten pause da vi ankom, så nå kunne endelig nisten nytes til musikk i ørene. (Red. anm.; motorlyd av turbo, spjell og knatring). Salamirundstykket ble fortært til et lite race med diverse Porscher, Bmw´er og -hold deg fast- til og med en Ford Cortina. Og jaggu holdt den ikke følge med enkelte hester utpå banen. Hadde jeg visst de fikk så mye power ut av en Cortina, så skulle jeg kanskje aldri solgt min gamle ungdomsbil; Escort xr3i. Den kunne jo potensielt kjørt dritten ut av GT3´ene utpå banen. Eller kunne den det? Kanskje med litt flybensin og lystgass?
Uansett så kan du kose deg med noen snutter under her om dagens opplevelser. Og som avslutning, så tok vi ikke skogsstiene tilbake da vi dro. Jeg stemte for lokalveier, litt fordi det ikke er flått der og fordi matpakken tross alt var fortært. Hadde vi gått oss vill i skogen på vei hjem, var det ikke noe nødrasjon tilgjengelig.
Dette ble en -noe-lenger tur enn forventet. Solen steket og motet begynte å glippe, så det må gies en takk til Gatebil-gutta på ATV, som spurte om vi ville sitte på siste biten opp til parkeringsplassen.
Vi takket ja.
